Treningsskoens effekt på løpsøkonomi

Löplabbet undersøkte tidligere i år effekten ulike konkurransesko har på løpsøkonomi for å demonstrere den enorme utviklingen som har foregått fra 2016 til i dag. Utviklingen innebærer implementering av svært lette mellomsålematerialer og avstivningselementer som karbonplater og lignende. Dette har resultert i en "total makeover" for konkurranseskoene, som tidligere måtte ofre støtdemping til fordel for lav vekt. I moderne konkurransesko derimot får man i både pose og sekk når det kommer til støtdemping og lav vekt, i tillegg til en fenomenal energiretur. Dette reduserer den muskulære belastningen og energikostnaden, så løpere kan trene mer og løpe raskere enn tidligere. I ettertid er slik teknologi også implementert i flere treningssko.

Dette har til en viss grad sløret linjen mellom konkurranse- og treningssko. Generelt er det likevel noen forskjeller. Treningsskoene tilbyr gjerne økt komfort gjennom mer støtte og polstring i overdelene, samt bedre holdbarhet og slitestyrke med mer forsterkede overdeler, kompakte mellomsålematerialer og en mer omfattende yttersåle. Noen ganger brukes også rimeligere materialer til avstivningselementene i treningssko enn karbonfiber som vanligvis brukes i konkurransesko. Moderne treningssko blir derfor en mellomting mellom de tyngre, men stødigere og mer robuste tradisjonelle treningsskoene og de skjøre, mindre stabile, men svært lette og lekne moderne konkurranseskoene.

Fra et prestasjonsperspektiv kan den beste treningsskoen, den som har størst positiv effekt på løpsøkonomi, faktisk måles. Vi har testet et utvalg treningssko fra vårt sortiment!

Moderne treningssko kan derfor være, for mange løpere, en svært allsidige løpesko til alt fra rolige langturer, korte og raske intervaller, samt konkurranseløping over både korte og lange distanser. Selv om modellene innenfor denne kategorien har enkelte likhetstrekk, ser det likevel ut til å variere hvilke materialer de benytter i både mellomsålen og avstivnings-elementene, samt tykkelsen på mellomsålen. Alle disse tre faktorene påvirker tilsynelatende løpsøkonomi. Löplabbet har derfor testet syv treningssko for å undersøke effekten de har på løpsøkonomi.

METODE

Treningsskoene ble i stor grad testet på samme måte som konkurranseskoene, men en annen referansesko ble benyttet denne gangen. De moderne konkurranseskoene ble sammenlignet med Adidas Adizero Adios 5 som også er en konkurransesko, men av den tradisjonelle typen. Denne gangen valgte vi å sammenligne med den tradisjonelle treningsskoen Adidas Adizero Boston 9. Forskjellen mellom disse to Adidasmodellene er minimale, men vi mener uansett det vil være mer relevant å sammenligne moderne treningssko med en annen treningssko enn med en konkurransesko, ettersom formålet er å demonstrere utviklingen som har foregått innenfor kategorien treningssko.

Også denne gangen benyttet vi oss bare av én forsøksperson (samme som i forrige test; mann, 23 år, terskelfart 19-20 km/t, tid 5 km < 14 min). Forsøkspersonen avsto fra hard trening og koffeininntak de siste 24 timene før hver testdag.Som sist ble det gjennomført to testdager med et par dager hvile i mellom, og hver testdag startet med 15 min standardisert oppvarming i et eget skopar. Igjen var det bare rekkefølgen skoene ble testet som var ulikt i testprotokollen de to testdagene. Rekkefølgen var randomisert testdag en, og reversert testdag to. Protokollen besto av ett drag per testsko, og hver testsko ble derfor til sammen testet to ganger over de to testdagene.

Alle testskoene var helt nye, og ble løpt med i underkant av 1,5 km hver testdag. Hvert drag hadde varighet 5 min, og dragene var adskilt av 5 min hvile. Dragene ble utført på en tredemølle med helning 0% og hastighet roligere enn forsøkspersonens terskelfart (16 km/t). I hvert drag ble det gjort kontinuerlige målinger av oksygen-opptak, puls og respiratorisk utvekslingskvotient. Den eventuelle effekten skoene hadde på løpsøkonomi ble beregnet ut fra oksygenmålingene. Kort tid etter hvert drag ble RPE (grad av utmattelse) og blodlaktatkonsentrasjon målt, som sammen med puls og respiratorisk utvekslingskvotient ble benyttet for å avdekke eventuell tretthetsutvikling, hvilket i tilfelle ville kunne påvirke løpsøkonomien. Kroppsvekten ble målt før teststart og etter hvert drag for å monitorere dens eventuelle svingninger grunnet væskeinntak og/eller væsketap. Testingen ble gjennomført i et laboratorium med kontrollerte temperaturforhold.

METODE
Treningsskoene ble i stor grad testet på samme måte som konkurranseskoene, men en annen referansesko ble benyttet denne gangen. De moderne konkurranseskoene ble sammenlignet med Adidas Adizero Adios 5 som også er en konkurransesko, men av den tradisjonelle typen. Denne gangen valgte vi å sammenligne med den tradisjonelle treningsskoen Adidas Adizero Boston 9. Forskjellen mellom disse to Adidasmodellene er minimale, men vi mener uansett det vil være mer relevant å sammenligne moderne treningssko med en annen

treningssko enn med en konkurransesko, ettersom formålet er å demonstrere utviklingen som har foregått innenfor kategorien treningssko.

Også denne gangen benyttet vi oss bare av én forsøksperson (samme som i forrige test; mann, 23 år, terskelfart 19-20 km/t, tid 5 km < 14 min). Forsøkspersonen avsto fra hard trening og koffeininntak de siste 24 timene før hver testdag.Som sist ble det gjennomført to testdager med et par dager hvile i mellom, og hver testdag startet med 15 min standardisert oppvarming i et eget skopar. Igjen var det bare rekkefølgen skoene ble testet som var ulikt i testprotokollen de to testdagene. Rekkefølgen var randomisert testdag en, og reversert testdag to. Protokollen besto av ett drag per testsko, og hver testsko ble derfor til sammen testet to ganger over de to testdagene.

Alle testskoene var helt nye, og ble løpt med i underkant av 1,5 km hver testdag. Hvert drag hadde varighet 5 min, og dragene var adskilt av 5 min hvile. Dragene ble utført på en tredemølle med helning 0% og hastighet roligere enn forsøkspersonens terskelfart (16 km/t). I hvert drag ble det gjort kontinuerlige målinger av oksygenopptak, puls og respiratorisk utvekslingskvotient. Den eventuelle effekten skoene hadde på løpsøkonomi ble beregnet ut fra oksygenmålingene. Kort tid etter hvert drag ble RPE (grad av utmattelse) og blodlaktatkonsentrasjon målt, som sammen med puls og respiratorisk utvekslingskvotient ble benyttet for å avdekke eventuell tretthetsutvikling, hvilket i tilfelle ville kunne påvirke løpsøkonomien. Kroppsvekten ble målt før teststart og

etter hvert drag for å monitorere dens eventuelle svingninger grunnet væskeinntak og/eller væsketap. Testingen ble gjennomført i et laboratorium med kontrollerte temperaturforhold.

RESULTAT

Fem av de syv treningsskoene vi testet så ut til å forbedre løpsøkonomien betydelig. Puma Deviate Nitro, Saucony Endorphin Speed 2 og New Balance Fuelcell Supercomp Trainer så ut til å gi en forbedring opp mot 2%. Nike Air Zoom Tempo Next% og Adidas Adizero Prime X så ut til å gi en forbedring opp mot 4%. Verken Adidas Adizero Boston 10 eller Nike Zoom Fly 4 så ut til å ha noen som helst effekt på løpsøkonomi.

Både puls, respiratorisk utvekslingskvotient, RPE og blodlaktatkonsentrasjon holdt seg forholdsvis stabile gjennom begge testdagene, og ga derfor ingen indikasjon på muskulær tretthetsutvikling i løpet av testprotokollen. Kroppsvekt og temperatur endret seg mindre enn 1 kg og 1 °C i løpet av testingen. Rekkefølgen på skoene var randomisert, og ble etter første testdag reversert. Forskjellene observert i løpsøkonomi var derfor lite trolig påvirket av disse faktorene, hvilket styrker sannsynligheten for at skoene som målte en forbedret løpsøkonomi hadde en reell effekt.

Isolert vil en økning tilsvarende 100 g generelt redusere løpsøkonomi med 1%. Referanseskoen Boston 9 veier 230 g. Saucony Endorphin Speed 2 er marginalt lettere (221 g), mens resten av treningsskoene er tyngre (250-320 g). New Balance Supercomp Trainer er den tyngste av disse, og er 90 g tyngre enn referanseskoen. Likevel forbedret den løpsøkonomien med rundt 2%. Skoen er derfor i stand til å utligne følgene av sin svært høye vekt, men ikke bare det; den gir en ytterligere forbedring av løpsøkonomi, slik at net-effekten blir positiv. Adidas Adizero Boston 10 er den nest tyngste av våre utvalgte sko, og er over 40 g tyngre enn referanseskoen. Tross vekten så heller ikke denne modellen ut til å redusere løpsøkonomien. Både New Balance Supercomp Trainer og Adidas Adizero Boston 10 er derfor eksempler på treningssko med egenskaper som utligner den ekstra vekten, men til forskjell fra New Balance Supercomp Trainer evnet ikke Adidas Adizero Boston 10 å forbedre løpsøkonomien ytterligere, og net-effekten var derfor lik null.

Saucony Endorphin Speed 2 er som sagt marginalt lettere enn referanseskoen, og forbedret også løpsøkonomien, men ikke like mye som den omtrent 100 g tyngre New Balance Supercomp Trainer. Det ser derfor ikke ut til å være noen sammenheng mellom vekt og effekten disse treningsskoene har på løpsøkonomi, ettersom andre egenskaper tilsynelatende bidrar til en mer kompleks helhet.

Det er viktig å huske på at resultatene må tolkes med forsiktighet. I hvilken grad resultatene kan generaliseres til en større populasjon er begrenset, da vi bare gjennomførte testingen på én løper. Vår løper var også på et høyere nivå enn de fleste mosjonister. Det er derfor usikkert hvor overførbare resultatene er til løpere med annerledes løpssteg og på annet nivå. Modellene som scoret best kan se ut til å være på nivå med konkurranseskoene vi testet tidligere, men man bør også være forsiktig med å sammenligne på tvers av ulike tester, selv om referanseskoene i begge testene var svært like.

Hva betyr så disse resultatene for deg og ditt valg av sko? Når man velger seg ut et par treningssko er det først og fremst viktig å vite hvilke behov og prioriteringer man har. Dersom den prestasjonsfremmende effekten ikke er av betydning, men man først og fremst ønsker en trygg sko med litt ekstra stabilitet og slitestyrke, bør man velge en sko med en mer kompakt mellomsåle, samt mer forsterkning og støtte i overdelen. Slike sko blir derfor typisk tyngre og fastere i mellomsålen, og gir derfor ikke den samme "trampoline"-spretten som ser ut til å være så avgjørende for løpsøkonomien. For mange vil dette være en mer ensidige sko som hovedsakelig egner seg til de roligere løpeturene.

Ønsker man en mer allsidig sko kan enkelte av de moderne treningsskoene være gode alternativer. Ettersom flere av disse ser ut til å ha en betydelig prestasjonsfremmende effekt gjennom forbedret løpsøkonomi, i tillegg til at de kan være mer komfortable og holdbare enn konkurranseskoene, kan de for mange dekke de fleste behov selv om man bedriver variert løpetrening og konkurranseløping.

Utover dette bør man også sikre at man velger en sko med tilstrekkelig god passform, og som tåler bruken den er tiltenkt. Löplabbet har et bredt utvalg tradisjonelle og moderne treningssko, samt konkurransesko, og vi hjelper deg med å avdekke dine behov, slik at vi sammen kan finne skoen som passer deg.

Det er viktig å huske på at resultatene må tolkes med forsiktighet. Det er tydelig at alle skoene hadde en betydelig effekt på løpsøkonomi sammenlignet med referanseskoen. Det er derimot ikke like sikkert i hvor stor grad forskjellene mellom de ulike testskoene er av betydning. Til tross for at vår løper rapporterte samme subjektive oppfattelse av dagsform begge testdagene, kan det likevel ha vært en variasjon. Alle skoene ble dog testet begge dagene, og dagsformen skal derfor ikke ha hatt noen betydning for resultatene. Måleapparatet hadde derimot en feilmargin på 2% i målingene. At testingen ble gjennomført to ganger reduserer betydningen av feilmarginen noe, men variasjonen var likevel såpass stor at man bør unngå å vektlegge de små forskjellene mellom flesteparten av skoene særlig tungt.

Man må også være forsiktig med å generalisere resultatene, da vi bare gjennomførte testingen på én løper. Vår løper var også på et høyere nivå enn de aller fleste mosjonister. Det er derfor usikkert hvor overførbare resultatene er til løpere med annerledes løpssteg og på annet nivå. Likevel er resultatene styrket av at de i stor grad gjenspeiler resultatene fra studier som har undersøkt det samme. Studier har vist samme grad av effekt på løpsøkonomi, og i noen tilfeller en enda større effekt. Våre resultater viste en effekt mellom 3-5%, som i teorien vil gi en omtrent like stor forbedring på utholdenhetsprestasjoner. Til sammenligning har effekten av bloddoping vist seg å forbedre 10 km løpstid med 3-5%. Som et eksempel vil 3,5% forbedring av et 2,5 timers maraton resultere i over 5 minutter forbedring.

Hva betyr så disse resultatene for deg og ditt valg av sko? Skal du ut og løpe konkurranse, enten det er offisielle løp, mot en venn eller bare mot deg selv, vil du utvilsomt få en fordel av supersko da de alle sammen har en betydelig effekt på løpsøkonomien. Superskoene er også svært skånsomme, og vil derfor redusere belastningen på kroppen som videre tillater mer trening. Mellom de ulike superskoene ser det ut til å være relativt små forskjeller, og det vil derfor være naturlig og ikke bare vektlegge den prestasjonsfremmende effekten, men også andre ting som komfort, estetikk, stabilitet, slitestyrke og pris i valg av sko.

Testskoene var i samme vektklasse som referanseskoen, men hadde likevel betydelig større effekt på løpsøkonomien. I tillegg var det Alphafly som hadde størst effekt til tross for at den også var tyngst. Det ser derfor ikke ut til at det var vekten som var avgjørende for den observerte effekten. Det var derfor trolig mellomsålenes materielle  oppbygning og geometriske utforming som var avgjørende for forskjellene i effekt på løpsøkonomi i våre resultater.

Løpsøkonomi for hver testsko er illustrert i form av prosentvis forbedring av løpsøkonomi ut ifra målt oksygenopptak sammenlignet med referansemodellen Adidas Adizero Boston 9. Søyler viser gjennomsnittsverdier på bakgrunn av begge testdagene.