ultraløping

Blir du med på et løp vil du fort finne ut at det er all slags folk. Joda, i teten ligger supermenneskene, som virkelig satser og trener mye, sånn er det på alle distanser, 10 km også. Men på startstreken til et ultra er det stort sett helt vanlige folk. Vanlige folk som liker å løpe og som liker å ha noe å trene mot. Som kanskje ikke trigges av å plukke vekk sekunder på kilometertiden og perser på maraton, men som heller liker å tøye grensene på hvor langt de kan løpe? Hvor langt kan denne kroppen forflytte seg helt for egen maskin? Hvor går grensene?

Å trene mot maraton vil ofte innebære et detaljert treningsprogram, men trener du til et ultra, må man bare løpe, helst en god del. For mange er det lettere å kjenne på løpegleden når treningen er mer spontan, ut fra dagsform og hva som passer i dag.

BLI EN ULTRALØPER

For å bli en ultraløper må man rett og slett løpe en del. Man må øke mengden gradvis og kanskje ikke hoppe på det villeste løpet først. Det kan også være lurt å trene litt enkel styrke. Man kjenner godt hvor man er svak etter å ha løpt i ti timer eller mer.

Er man en rask løper og har stort vinnerinstinkt må man kanskje lære seg å sette ned farten, begynne sakte, gå i bratte bakker, spare litt på kreftene. Hvor sakte man må løpe finner man ut av på en skikkelig langtur - går farta betraktelig ned mot slutten så har man startet for fort.

Det enkleste er å finne et løp som ser gøy ut og melde seg på det, eller planlegge å melde seg på det neste år, for så å trene seg gradvis opp til å kunne gjennomføre løpet. Det kan være lurt å løpe noen andre ganske lange løp før man går over på ultradistansen men ikke en nødvendighet. Har man lange nok treningsturer så gjør de jobben.  Det er mange faktorer som spiller inn på hvor mye man må trene i uka for å løpe et ultra. Hvor langt er løpet? Hvor mye tåler kroppen din å løpe i uka, hva har du tid til og på hvilket nivå ønsker du å delta? Vil du bare fullføre distansen innenfor cut-off tid eller vil du helst kjenne på at du har gitt litt mer?

Moderne treningssko kan derfor være, for mange løpere, en svært allsidige løpesko til alt fra rolige langturer, korte og raske intervaller, samt konkurranseløping over både korte og lange distanser. Selv om modellene innenfor denne kategorien har enkelte likhetstrekk, ser det likevel ut til å variere hvilke materialer de benytter i både mellomsålen og avstivningselementene, samt tykkelsen på mellomsålen. Alle disse tre faktorene påvirker tilsynelatende løpsøkonomi. Löplabbet har derfor testet syv treningssko for å undersøke effekten de har på løpsøkonomi.

Til et ultraløp vil det aller viktigste være å øke timer på beina. Ukas langtur er den aller viktigste økten. Man kan gjerne løpe intervaller, men dropp de om det blir hardt for kroppen og ha fokus på rolig løping. Skal løpet gå i terreng bør mest mulig av treningen gå i terreng, i alle fall ukas langtur. La det variere litt fra uke til uke hvor lang langturen er. Et par skikkelig langturer rundt fem timer eller mer kan være godt å ha i beina om du for eksempel skal løpe 80 km, men de fleste langturene holder det for de fleste å løpe rundt tre timer. Når man trener mot et ultra har man ikke langturer som er nesten like lange som løpet, som når man trener til maraton, men skal man satse litt kan man prøve på å få til å løpe like mange km i uka som løpet er, opptil kanskje 100km. Er løpet lengre enn det blir treningsbelastningen fort for stor for de fleste. Husk at 100 km hvorav mye er i terreng, er mange flere timer trening enn 100 km på nokså flat asfalt. Mange som trener mot ultra bruker også back to back økter i treningsopplegget sitt. Da løper de langturer to dager på rad.

Om løpet man trener mot har mange høydemeter, så øk høydemeter på øktene dine, og husk at i terreng teller man timer på beina, ikke kilometer. En tremilstur og en tretimerstur i teknisk terreng med mye høydemeter er for de fleste ikke det samme. Finn også ut hvor mange høydemeter løpet har. Kan du klare å trappe opp til omtrent like mange i uka? Mange løp har såpass med høydemeter at dette ikke er mulig, men husk uansett gradvis økning her også. Leggene tåler en uke med ekstra mye høydemeter, men skifter man fra 600 til 2500 høydemeter i uka og fortsetter med det vil mange etter hvert slite med skader i leggene. Før et terrengultra er det mange som legger opp til en eller noen skikkelig monsterøkter i bakke. Finn en lang, bratt bakke, gå fort opp og løp ned. Du vil kjenne det på forside lår dagevis etterpå, så legg det gjerne til en gang du vet at du kommer til å miste litt trening uansett. Du vil bli glad for å

ha trent noen slike økter, det er nemlig ikke bare oppoverbakkene som er harde, nedoverbakkene tar knekken på vel så mange.

UTSTYR

Hva man trenger av utstyr til et ultraløp avhenger av distansen på løpet og om det er drikkestasjoner, tilgang på dropbags underveis, eller om man er helt selvhjulpen. Uansett vil man trenge et par sko som har demping nok til at du skal tåle distansen, hvor mye kommer an på hvor langt det er, hvilken form du er i og om du har vondter du må ta hensyn til. Skoene bør også være litt romsligere enn sko til en hurtig 10 km løpetur. De aller fleste hovner litt i bena når de har vært ute lenge, og ubehaget det er å få klemt en lilletå eller dunket en tånegl i utforbakkene kan bli temmelig stort etter hvert som timene går og dag blir natt. Gnagsår blir ofte også et problem, om man ikke har gjort forarbeid med å smøre føtter og andre steder det er fare for gnissing med Glide eller annen virkelig fet krem. Gode sokker er viktig!

lett på hodet og test den under lignende forhold som du skal løpe i. Det kreves naturligvis sterkere lykt i mer teknisk terreng. Ekstra batteri er ofte på lista over ting som må med. Det er også vanlig at det kreves vanntett tøy, lue og vanter samt et helt skift i ull. Spesielt for løp som går i høyfjellet hvor været kan snu fort og nettene kan bli overraskende kalde selv på varme sommerdager. Klokke med navigasjon og kart eller håndholdt GPS blir krevd på løp som ikke er merket. Der kan man legge inn løpets GPX fil på forhånd og bli navigert gjennom løypa. Det kan fort bli litt jobb med å finne sporet uansett, så belag deg på ekstra kilometer. Det er ikke alltid kart og terreng samstemmer.

På veldig bratte løp liker mange å bruke staver. Disse er sammenleggbare, veldig lette og kan festes på vesten. Stavene gjør at man kan få hjelp av kreftene man har i armene når man går i oppoverbakkene. Er det bratt nok nedover kan de også være kjekke å avlaste lårene med. Skal man krysse bekker hvor vannet går litt striere enn man skulle ønske føles de trygge å støtte seg på.

HVORFOR ULTRALØP?

En stor del av ultraløp legges til vakker, ofte spektakulær natur, slik at for mange blir selve naturopplevelsen noe av det viktigste med løpet. Å få en følelse av å måle egne krefter og være litt hengitt til naturen rundt seg. De fleste av oss befinner seg sjeldent helt alene i fjellheimen i timevis nattestid. Man kan bli ganske euforisk av å løpe slik og virkelig kjenne på løpegleden når man like etter total utmattelse og fortvilelse, kjemper seg opp til godt humør igjen.

En av oppskriftene på god helse, både fysisk og psykisk er kroppsarbeid ute. I dagens samfunn blir det for mange av oss lite av dette. Kanskje finner man dette på et ultraløp?

Det gir stor mestrings- og lykkefølelse å være helt utslitt for så å grave dypt og finne flere krefter. Det å snu mismot til godt humør, vilje til å stå på og kjenne at man klarer uendelig mye mer enn man noensinne hadde trodd.

Og så er det menneskemøtene. Vennene man løper med i det daglige og renser opp i livets floker med og planlegger videre løp med - de er gull! Og de møtene man får under lange ultraløp hvor alle er slitne til beinet, de føles veldig ekte og blir gode minner å bære med seg.

Det finnes talløse med ultraløp på vakre steder i inn og utland, det ene lengre enn det andre, så løper man ultra har man alltid noe å drømme om i livet.